Sykdommer
generelt
rasestandard
sykdommer
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
Sykdommer og defekter
forekommer innen de aller fleste hunderaser.
Dette gjelder også
for Cavalieren. Her kjenner vi til sykdommer som bl.a øyenlidelser,
kneleddsfeil, og hjertefeil. For at
oppdrettene skal kunne avle på sine hunder er de pliktet til å undersøke
om de har symptomer på en eller flere av
disse lidelsene. Dette gjør de ved å øyenlyse, kneleddsundersøke
og foreta en årlig hjertesjekk på hundene
sine.
Hjertefeil
(Endocardos)
Den typen
hjertesykdom som cavalieren kan få, heter Endocardos,
og er hovedsakelig av
denegerativ karakter. Derfor viser hunden i begynnelsen ingen spesielle
symptomer.
En veterinær
derimot kan høre en "blåselyd" hvis han lytter med stetoskop. Senere viser
hunden unormal
trøtthet
ved anstrengelser. Den får pusteproblemer og hoster på grunn av væskeansamlinger
i lungene.
Sykdommen har et
raskere forløp hos Cavalieren enn hos andre raser, muligens på grunn av en
genetisk
betinget svakhet i vevet som hjerteklaffene
er bygget opp av.
Katarakt
(Grå Stær):
Katarakt er en sykdom
som gjør at linsen blir mer og mer uklar, slik at lys ikke slipper inn på
netthinnen, og
dermed
blir det stadig vanskeligere å se. Prossesen kan forskyndes av ytre faktorer,
f.eks sukkersyke,
infeksjoner etc. Undersøkelser tyder på at
det finnes to typer av katarakt hos cavalieren. Begge er arvelige!
Den ene, som er
medfødt angriper begge øynene, og sees ofte sammen med et formisket øye (Mikroeye)
Den utvikler seg
vanligvis ikke ( Er ikke progressiv) og hundene beholder en viss del av synet.
Den andre
typen som ikke
er medfødt, men utvikles senere er progressiv og fører til blindhet hos unge og
voksne
hunder.
Kneleddsfeil
(Patellaluxasjon):
Kneleddsfeil er en
defekt. Den oppstår pga. en feil i bygningen til kneleddet, slik at kneskålen
som normalt
glir opp og
ned i en renne på enden av lårbenet, kan gli ut av sin possisjon, og forårsake
smerter og halting.
Defekten er genetisk betinget.
Problemene oppstår vanligvis ikke før hunden er rundt 10 mnd
gammel, da
leddene
er fullt utviklet. Du kan f.eks oppleve at hunden hyler til og løper et stykke
på tre ben eller at den
halter kraftig når den tar noen steg. Dette intreffer når kneskålen sklir ut av
sin possisjon. Like pluttselig
kan den skli tilbake
på plass. Hunden slutter og halte og oppfører seg helt normalt igjen. I værste
fall forblir
kneskålen
liggende i gal possisjon, og hunden er til stadighet halt. Serdeles grove
tilfeller kan opereres.
Andre plager:
Diare:
Alle hunder får diare
fra tid til annen. Det kan skyldes mange ting f.eks noe den har spist, stress
eller
sykdom. Hvis diare
oppstår bør du i en periode fjerne de vanlige hundeforet, og erstatte måltidene
med fisk
og ris. Dette
virker stoppende, og hunden får i seg næring. Når magen er tilbake til det
normale, må du
gradvis venne hunden
til å spise normalt igjen. Dette gjør du ved å blande litt for oppi Fisk/ris
blandingen.
Begynn
forsiktig og øk mengden gradvis. Stopper ikke diareen selv når du gir dette, bør
du kontakte
veterinær. Da kan det
være alvorligere ting på gang. Hvis hunden både kaster opp og har diare, må du
snarest kontakte
veterinær. Da kan den være meget syk og vil antakelig trenge behandling. Den
største
faren ved langvarig
diare er at hunden kan bli uttørket, noe som igjen kan føre til døden, hvis den
ikke blir
behandlet i
tide.
Lus:
Disse opptrer mest om
høsten og våren. Dersom du syntes hunden klør mer enn normalt, bør du se etter
små "fluelort" i
pelsen. De sees lettest forran i brystet og rundt halsregionen. Har hunden lus,
må den
behandles så den ikke
smitter andre. Det finnes flere effektive middler å bruke. Ta en prat med
veterinæren din.
Øremidd:
Dette er en annen
form for uttøy. Hunden klør seg unormalt mye i ørene, og det vil være et
"leverbrunt"
belegg i dem. Det
nytter ikke bare å vaske bort belegget, ørene må renses i dybden og behandles
med et
middel som dreper øremidden.
Pelsmidd:
Disse kan ikke sees
med det blotte øyet. Men et symptom kan være at hunden klør seg unormalt mye og
at
den flasser på
ryggen. Er du usikker bør du ta deg en tur til veterinæren. Han kan ta en
hårprøve fra hunden,
og se på den i mikroskop. Først da kan han stille diagnosen og gi den riktige
behandlingen.
Flått:
Flått kan opptre i
store mengder enkelte steder i landet, og de kan være direkte plagsomme. Se
defor nøye
over hunden
din hver gang du har vært på tur i skog og mark. Fjern all flått du evt. måtte
finne. Du kan også
du få kjøpt et middel mot flått angrep hos dyrlegen. Dette virker i ca. 4-5
uker, og gjør at den flåtten som
måtte prøve seg blir
bedøvet og dør.